I disse dager er det 1 år siden jeg og Håkon fant ut at vi skulle bli foreldre.
Det tok mange manger uker før jeg torte å tro på det, trodde det vel egentlig ikke før vi var på en tidlig ultralyd da jeg var 15 uker på vei.
Der, på den lille skjermen lå en liten krabat og sprella, et bittelite hjerte som dunket. Jeg hadde aldri i mitt liv vært så letta og lykkelig som den dagen. Det har vært en lang og utfordrene reise.
Bekymringer og engstelse, men og veldig mye glede. Elsket å kjenne at han snudde på seg og sparket inni magen min, det er noe jeg savner. Men det er best å ha han er ute sammen med oss, herlige lille godklumpen :)
Ting ble ikke slik jeg hadde forventet, men det å være mamma nå er enda bedre enn jeg hadde forestilt meg. Enda mer krevende også, men det glemmer man når poden sover og man tenker tilbake. Jeg gleder meg til hver en ny dag sammen med Peder Elias..:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar